post

FIFA blir til

FIFA er forkortelsen for Fédération Internationale de Football Association, og er den institusjonen som som styrer foreningsfotball i hele verden. Den er en av de største og eldste “ikke-statlige organisasjonene” (NGOs) som fortsatt eksisterer. Foreningen be stiftet i Paris i 1904, og har spredd sin innflytelse til hele verden. I dag teller organisasjonen 209 forskjellige medlemsforbund.

Forspillet for internasjonale fotballkamper

Det første internasjonale spillet som fant sted med FIFA sitt regelverk i bunnen, var mellom Skottland og England. Spillet ble holdt på The Oval, en arena som egentlig var bygget for Cricket, i 1872. Dette la grunnlaget for stiftelsen av den første nasjonale fotballforeningen, i Skottland i 1873. Deretter fulgte en organisering av spillet for hele Det Forenede Kongedømmet.

FIFA stiftes

FIFA-LogoDeretter ønsket britene å lede an sporten på globalt nivå, noe som ble forkastet av naboene på kontinentet. De svarte med å stifte FIFA i 1904. De grunnleggende medlemmene var Frankrikes fotballforbund, Belgias fotballforbund, Danmarks fotballforbund, så vel som Nederlandenes Fotballforbund, Spanias fotballforbund, sammen med Sveriges og Sveits sitt fotballforbund. Det andre store fotball-landet etter Storbritannia, Tyskland, var heller ikke med i første omgang. De meldte seg inn på etterskudd, via et telegram.

Som en del av regelverket for grunnleggelsen sikret FIFA seg retten til å regjere over alle spill mellom forskjellige land, og til å håndheve Lovene som regulerte alle spill innenfor det som ble omtalt som fotballforenings-fotball. Frem til noen år senere fantes det fortsatt en del variasjon mellom de forskjellige landenes regelverk for spillet. FIFA sikret seg et monopol som de også kunne håndheve, og derfor var det FIFA som organiserte se første olympiske turneringene i fotball, i 1908 og i 1912. Begge OL-turneringene ble forresten vunnet av de forenede britiske laget.

Etter det første OL-spillet fikk foreningen større oppmerksomhet i utlandet, og ikke-europeiske medlemmer begynte å melde seg inn. Sør-Afrika ble første ikke-europeiske medlem, fulgt av Argentina og Chile i anledning av OL-1912. De Forenede Stater og Canada ble også relativt tidlig med.

Egen internasjonal organisering

Under Verdenskrigen brøt FIFA nesten sammen, også fordi organisasjonens fremste pådriver, Woolfall døde i 1918. Likevel ble det holdt et nytt møte i 1919 for å planlegge fremtiden. Da nektet britene å være med, fordi både tyskere og østerrikere var invitert. FIFA gjenopptok likevel arbeidet med å organisere kampene under OL, samt planleggingen av forskjellige landskamper. Fra 1928 oppstod planene om et eget verdensmesterskap. Timingen var litt uheldig, på samme måte som valg av sted. Første fotball-VM ble holdt i Uruguay i 1930, midt i begynnelsen av finanskrisen, og med lange reiseavstander, med to måneders total reisetid for alle europeere. Dermed deltok kun fire europeiske lag i et noe amputert VM. VM i Italia i 1934 ble derimot mer lykket. Her deltok mange lag, men det hele var organisert med kvalikrundene i Italia, noe som førte til at mange lag reise langt, for så å ryke ut etter kun ett spill. Kampene fikk stor oppmerksomhet, og stemningen var høy da vertslandet selv stakk av med seieren. Dertil ble kampene overført på radio for hele verden, noe som gav kampene ekstra stor oppmerksomhet.

post

Finalen i Europacupen og andre høydepunkt (1965 til 2003)

Fra midten av 60-tallet forandrer spillerstallen til Atletico seg noe, og flere argentinske spillere blir blant andre hyret inn for å styrke laget. Juan Carlos Lorenzo er treneren som i løpet av denne perioden klarer å lede laget til seier i Primera Liga, til dels gjennom skitten og forstyrrende fotball, som går mer ut på å ødelegge for motstanderen, så vel som et disiplinert og defensivt spill for det egne laget. Metodene var kontroversielle, men de var også vellykkede. På samme måte som den fryktelig kjedelige drillometoden, som sikret det Norske Landslaget sine seire, ble feiret som revolusjonerende i Norge, selv om den er ganske basic, ble metodene til Lorenzo også feiret i Madrid. Laget ble belønnet for innsatsen i 1973, da de igjen klarte å slå Real Madrid, samtidig som de kvalifiserte seg for Europacupen i 1974, for så å komme helt til finalen.

I ettertid har mange kalt spillet til Lorenzo for en tvilsom lek med reglene, og urent spill. Andre beskrivelser er, det verste tilfellet av kynisk regelbryting. I kampen mot Celtic ble det uavgjort, etter at Atletico fikk fire mann sendt av banen for urent spill. På returen hadde de skjerpet seg litt, og klarte å vinne med 2 – 0. I finalen hadde de likevel ikke hellet med seg, i kampen mot et Bayern München som så og si tilsvarte eliten i det tyske landslaget. Her triumferte en sammensetting av Franz Beckenbauer, Sepp Maier, Paul Breitner, Uli Hoeness og Gerd Müller. Atletico spillte kampen med over gjennomsnittet god innsats. Selv om den første kampen endte med 1 – 1, ble omkampen en definitiv seier til Bayern, med 4 – 0.

Luis Aragones tar over

LUIS-ARAGONÉSEtter tapet i finalen i Heysel Stadium ble det trenerbytte for Atletico. Veteranen fra eget hus, Luis Aragones, tok over som trener. Deretter gikk han inn og ut av stillingen flere ganger, med fire runder som trener til sammen. I første omgang utførte han jobben fra 1974 til 80, deretter fra 1982 til 1987. Han kom tilbake igjen fra 91 til 93, og deretter fra 2002 til 2003. Ladet ble stort sett godt ledet i løpet av den første perioden, med Copa del Rey som belønning i 1976, og en ligaseier i 77. Deretter kan man også skrive seieren i Supercopa de Espana i 1985 til hans ærer, så vel som at Atletico klarte å vinne i vinneravdelingen av Europacupen i 1986, derimot tapte de den europeiske finalen, denne gangen med 3 – 0 mot Dynamo Kiev.

Jesus Gil leder an

Perioden fra 1987 til 2003 er preget av forretningsmannen og politikeren Jesus Gil, som ble klubbens president i denne perioden. Atletico hadde ikke vunnet Ligaen på ti år, og var desperate etter å slå igjennom en gang til. Giles investerte tungt i nye spilleren, men resultatet ble kun to kongepokaler, i 91 og 92. En seier i ligaen lå utenfor rekkevidden. Gil var glad i å sparke og hyre folk under sitt lederskap, noe som skapte mer uro enn gavn for klubben. Noe av det dummeste han gjorde var å stenge ned ungdomsklubbene for å spare penger. Med det sendte han mange av de mest lovende over til Real Madrid, uten å tjene et øre på dem.